PARSHIP regionalt

Click here: => ancafolkrem.fastdownloadcloud.ru/dt?s=YToyOntzOjc6InJlZmVyZXIiO3M6MzA6Imh0dHA6Ly9iYW5kY2FtcC5jb21fZHRfcG9zdGVyLyI7czozOiJrZXkiO3M6MTY6IkRhdGluZyBob3ZlZHN0YWQiO30=


International Atomic Energy Agency. Jonathan David Company, Inc. Archived from on 2011-06-21. Control of the region transferred between the , , , Fatimids, Seljuks, , and Ayyubids throughout the next three centuries.

Likewise, British authorities selected Arab elites from the region for appointments to government and ministry offices. Ukraine er Europas næststørste land efter den europæiske del af. Du har også mulighed for at læse mere om andre byer i Danmark.

PARSHIP regionalt

Landet regnes også som en del av. Landet grenser mot i nord, og i øst og i sørvest, og består av et geografisk variert landskap innenfor sitt relativt begrensede landområde. Landet grenser også til og , som delvis administreres av og delvis fremdeles okkuperes av Israel. Med et folketall på omkring 7,26 millioner, hvor brorparten er , er Israel den eneste jødiske staten i verden. Israels befolkning inkluderer også , , og i tillegg til andre religiøse og etniske minoriteter. Dagens Israel har sine historiske røtter i , et område som har stått sentralt i i over tre tusen år. Etter godkjente i den hensikt å opprette et «nasjonalt hjem for det jødiske folk». I godkjente delingen av Palestinamandatet i to stater: En jødisk og en. Det nye landets seier i den påfølgende førte til at grensene for den jødiske staten ble utvidet utover FNs delingsplan. Siden da har Israel, dels kontinuerlig, dels på forskjellige tidspunkter, vært i med alle de arabiske nabolandene, noe som har resultert i flere større kriger og tiår med vold og uroligheter. Siden etableringen har Israels grenser, og til og med statens rett til å eksistere, vært et omdiskutert tema, selv om Israel har signert fredsavtaler med og. Innsats for å finne frem til en varig overenskomst mellom og har så langt gitt beskjedne og begrensede resultater, mens Israel har blitt beskyldt for brudd på og overfor. Israel er et med et og. Ifølge det nominelle , er nasjonens økonomi estimert til å være den i verden, og Israel rangeres høyt blant landene i hva -indeksen, og økonomi angår. Navnet «Israel» har de siste tre tusen årene blitt brukt om både og hele , både i vanlig og religiøs sammenheng. Navnet stammer fra et vers i 32,28 hvor får navnet Israel etter en vellykket kamp mot én av Guds engler. Det er ulike meninger om hva navnet betyr. Noen mener at navnet kommer fra verbet śarar «å herske, bli sterk, ha autoritet over» , og betydningen blir dermed «Gud hersker» eller «Gud dømmer». Uavhengig av navnets nøyaktige betydning, har den bibelske nasjonen etter Jakob blitt kalt «Barn av Israel» eller «». Ordet «Israel» ble første gang brukt i Merneptah Stele etter datert tilbake til det 13. Nåtidens landområde ble gitt navnet Medinat Yisrael Staten Israel etter at andre foreslåtte navn, inkludert «Israels land» , og hadde blitt forkastet. I løpet av den første tiden som selvstendig stat bestemte regjeringen at uttrykket «» skulle betegne Israels borgere, ved en formell kunngjøring av. Israel ligger i , på østkysten av , og grenser til i nord, og i øst og i sørvest. Israels suverene område, utenom områdene som ble erobret under i , er 20 770 km², hvorav 2 % er vann. Arealet som er under israelsk styre, inkludert og , er 22 000 km². Det totale arealet under israelsk kontroll, inkludert på , som er under militær kontroll og som delvis er , er 27 799 km². Landskap I forhold til landets begrensede landområdet, er Israels fysiske geografi meget variert. Landområdet blir oppdelt i fire regioner: Kystsletten ved , innlandsområdene med fjell og åser, og. Kystslettene ved Middelhavet består av en tynn landstripe like ved kysten, fra grensen til Libanon i nord til i sør. Området har behagelig og fruktbare jordområder, velegnet for jordbruk, og er kjent for sine sitronfrukthager og vinkultur. Omtrent 70 % av befolkningen er bosatt her. Området har en utstrekningen på 187 km, og blir krysset av flere mindre elver, men kun to er permanente: , som går fra til Middelhavet, og , som munner ut i nord for. Øst for kystslettene ligger høylandsområdene, med en gjennomsnittshøyde på 610 moh. Nord i dette området ligger , hvor høyden for det meste er rundt 500 og 700 moh. Dersom en ikke regner som israelsk territorium, er dette Israels høyeste punkt. Litt lenger øst ligger , hvis nasjonalitet er omdiskutert, med som høyeste punkt. Dersom en regner som israelsk territorium, er Hermonfjellet også Israels høyeste fjell, med høyde på 2 814 moh. Sør for Galileafjellene ligger , med talløse små, fruktbare daler. Enda lenger sør ligger de stort sett ufruktbare , med som høyeste punkt. Øst for høylandene ligger , som er en del av den 6 500 km lange. Området er dominert av elva , og. Jordanelva er Israels lengste elv, 322 km lang, får sin vannføring fra tre mindre elver — , og — og er den viktigste ferskvannskilden i områdene den flyter igjennom. Den munner ut i Dødehavet, det laveste punkt på jorda. Fra Dødehavet fortsetter dalen til , hvor det ikke er noen permanent elv, 170 km ned til. Geografisk er den en del av , formet som et triangel mellom , Dødehavet og de sørligste. Dens høydepunkt ligger i. Unikt for dette området er kraterformede , hvor de største er , og. Ramon-krateret er også verdens største, med areal på førti ganger åtte kilometer. Klima Selv om Israel er et forholdsvis lite land, er forhold ganske varierte, spesielt om vinteren. Landet har temperert klima, og er solrikt med en regnperiode fra november til april. Kystområdene i nord, herunder også kystbyene som og , har typisk med nedbør om vinteren, med 500—1500 mm. De sørlige områdene er betydelig tørrere; ved grensen til ligger årsnedbøren på 200 mm i året, mens kysten av helt sør i Israel får nesten aldri nedbør som ligger her har en normal årsnedbør på 29 mm , og dette er også det varmeste området i Israel. Fra mai til september er det svært lite nedbør i Israel. På grunn av de begrensede vannressursene har Israel utviklet forskjellige vannsparende teknologier, deriblant. Israel benytter seg også av mulighetene for , og er det landet i verden som bruker mest solenergi per innbygger. De vidt forskjellige klimatiske forholdene fører til at kystområdene har varme, fuktige somre og regnfylte vintre, mens fjellområdene har tørre, varme somre og moderate vintre med regn, begge deler preget av vind og lav temperatur. Til tider kan det også falle snø her; toppen av Hermon er dekket av snø store deler av året og Jerusalem får vanligvis minst ett snøfall i året. I den sørlige delen av landet hersker det ørkenaktige betingelser med varme til hete dager og kjølige netter. Av og til, særlig sent på våren eller tidlig på høsten, kan temperaturene ved østa være opp mot 40 °C over hele landet. Kysten av , verdens mest lavtliggende område, er som regel mye varmere enn de omliggende områdene. Vinteren er mild og solrik, men om sommeren kan temperaturene her bli svært høye, og de fuktige sommernettene kan være trykkende. Se også: I 2007 var Israels befolkning 7,22 millioner. Av disse har 75,79 % av disse jødisk opphav, 19,86 % er og 4,35 % utilsluttet, hvorav de fleste komme fra tidligere , men også fra 2 500 og kristne fra Romania, Bulgaria og Etiopia. Omtrent 68 % av de etniske jødene er født i Israel, 22 % er immigranter fra og og ti prosent er immigranter fra og inkludert. Folketallet på 7,22 millioner inkluderer de over 260 000 israelske statsborgere på , i israelske byer som og , og i samfunn som eksisterte før , men ble gjenoppført etter , slik som og. I tillegg bor det 18 000 etniske jøder på og 250 000 i Øst-Jerusalem 2006. Det totale antallet jødiske bosettere er over 500 000 6,5 % av den israelske befolkningen. Omtrent 7 800 levde i bosetninger på inntil de ble evakuert av staten som en del av frigjøringsplanen. Israels to offisielle språk er og. Hebraisk er hovedsakelig statens språk og tales av flertallet av befolkningen. Arabisk snakkes av den arabiske minoriteten og jøder som immigrerte til Israel fra arabiske land. De fleste kan kommunisere godt på engelsk siden mange TV-program er på engelsk, og engelskundervisningen starter tidlig på mange skoler. Ettersom det er et land fullt av innvandrere kan dusinvis av språk høres på gatene i Israel. En stor tilstrømning av mennesker fra tidligere og har gjort det vanlig å høre og i Israel. Mellom 1990 og 1994 økte Israels befolkning med tolv prosent på grunn av immigrasjon fra det tidligere Sovjet. Se også: , også Oldtidens Israel, Det lovede land eller Det gamle Israel, kjent på hebraisk som Eretz Yisrael, har vært hellig for det jødiske folket fra de bibelske patriarkers tid: , og. Bibelen har plassert denne perioden tidlig i det andre årtusen f. Ifølge ble landet Israel lovt til jødene som deres hjemland, og jødedommens helligste steder er lokalisert her. Rundt det ellevte århundre f. Disse jødiske kongerikene regjerte periodevis det påfølgende millenniet. I tiden mellom de jødiske kongerikene og på kom Israel under , , , , , og herredømme. Antall jøder bosatt i regionen ble mindre etter det mislykkede mot i år og den etterfølgende bortvisningen av jøder. Likevel ble det bevart en jødisk bosetning i , selv om brorparten av jødebefolkningen flyttet fra til. Israels land ble skilt fra rundt år 636 f. Kontrollen over regionen gikk frem og tilbake mellom umayyaderne, abbasiderne og de neste seks århundrene, før det falt i hendene på i. I ble landet Israel en del av som regjerte i regionen frem til det tyvende århundre. Sionisme og det britiske mandatet Utdypende artikkel:. Se også: Jøder som bodde i hadde en sterk lengsel etter å returnere til Sion og. Håpet og lengselen kom tydelig frem i og er et sentralt tema i. Fra begynnelsen av det tolvte århundre begynte en liten, men stabil strøm av jøder å forlate Europa for å bosette seg i Det hellige landet. Innvandringen økte etter at jødene ble utvist fra i 1492. I løpet av det 16. Den første store bølgen av , kjent som hebraisk: עלייה , begynte i 1881, da jødene flyktet fra i. Sionistbevegelsen eksisterte i teorien, men har i ettertid blitt kreditert som grunnlegger av den politiske , en bevegelse som forsøkte å etablere en jødisk stat i ved å løfte til et internasjonalt nivå. I 1896 publiserte Herzl Den jødiske staten , og fremsatte sin visjon om en kommende stat. Det påfølgende året ledet han den første sionistkongressen. Omtrent 40 000 jøder bosatte seg i Palestina. Både den første og den andre bølgen av innvandrere var hovedsakelig , mens de under den andre aliyah også inkluderte sosialistpionerene som etablerte -bevegelsen. I 1917, under utstedte det som ble kjent som , som «… ser med velvilje på etableringen i Palestina av et nasjonalhjem for det jødiske folket, …» Den jødiske legionen, en gruppe bataljoner som i hovedsak var dannet av frivillige sionister, assisterte under den britiske erobringen av det som senere ble Israel. Arabisk motstand mot planen førte til og til dannelsen av den jødiske forsvarsorganisasjonen, kjent som , hvorfra og sprang ut. Dette ble begrunnet med ønsket om å «plassere landet i en slik politisk, administrativ og økonomisk tilstand at det vil sikre etableringen av det jødiske nasjonalhjem». Den jødiske innvandringen fortsatte med den 1919—1923 og 1924—1929 , som tilsammen førte 100 000 jøder til Palestina. I kjølvannet av , i mandatets tidlige dager, forbød britene jødisk innvandring, og territoriet som ble igjen til en jødisk stat ble plassert i. Nazismens oppblomstring på førte til den , med en tilstrømning på en kvart million jøder. Tilstrømningen resulterte i det arabiske opprøret i 1936—1939, og førte til at britene forsøkte å begrense immigrasjonen med. Ettersom mange land over hele verden avviste jødiske flyktninger som flyktet fra , ble en hemmelig bevegelse, nå kjent som Aliyah Bet, organisert for å bringe jøder til Palestina. Ved slutten av stod jødene for 33 % av Palestinas befolkning, elleve prosent høyere enn i 1922. Selvstendighet og de første årene Utdypende artikler: og Se også og I 1947 trakk det britiske styret seg tilbake fra og slo fast at de var ute av stand til å fatte en beslutning som ville være akseptabel for både araberne og jødene. Det nylig etablerte vedtok FNs delingsplan den , og delte landområdet i to stater; én arabisk og én jødisk. Det jødiske samfunnet godtok planen, men og avslo. Til tross for dette ble staten Israel selvstendig den , , én dag før slutten på det britiske mandatet over Palestina. Ikke lenge etter gikk fem av medlemmene av — Egypt, Syria, Jordan, Libanon og Irak — til angrep på Israel, og startet den såkalte. Etter nesten ett år med kamper ble det erklært våpenhvile og etablert midlertidige grenser, kjent som den. Jordan inkluderte det som senere ble kjent som og Øst-Jerusalem i sitt domene, og Egypt tok kontroll over. Israel ble anerkjent som medlem av de den ,. Under fiendtlighetene , ifølge FN. Skjebnen til de palestinske flyktningene er et av de viktigste stridsspørsmålene i Palestina-Israel-konflikten. I statens tidlige år dominerte sosialsionismen israelsk politikk, som i denne perioden var ledet av statsminister. Disse årene var preget av masseimmigrasjon av holocaust-overlevende og utvandrende jøder fra arabiske land. Den ble forsterket av vold mot jøder og konfiskering av jødisk eiendom, støttet av Den arabiske liga. Omtrent 850 000 jøder flyktet fra sine hjem i arabiske land fra 1948 til tidlig på 70-tallet, hvorav 600 000 fant sitt hjem i Israel. Israels befolkning økte fra 800 000 til to millioner mellom 1948 og 1958. De fleste ankom som flyktninger uten eiendeler. De ble huset i midlertidige leirer kjent som. I 1952 levde over 200 000 immigranter i disse teltbyene. Behovet for å bedre forholdene fikk Ben-Gurion til å signere en avtale om krigsskadeserstatning med som utløste masseprotester fra jøder som ikke likte tanken på at Israel «gjorde forretninger» med Tyskland. På ble Israel ofte angrepet av den arabiske , først og fremst fra den Egypt-okkuperte. I 1956 sluttet Israel seg til en hemmelig allianse med og hvor europeerne hadde målsatt seg å gjenvinne , som egypterne hadde nasjonalisert se. Til tross for at de erobret høsten , ble Israel tvunget til retrett utpå våren på grunn av press fra og som gjenytelse for garantier om israelske skipsfartsrettigheter i og kanalen, samt utplasseringen av FN-styrker på Sinai. I begynnelsen av det påfølgende tiåret pågrep Israel , en av de som implementerte og senere holdt seg skjult i , og stilte ham for retten. Rettssaken gjorde et større inntrykk på den offentlig bevisstheten om holocaust og frem til dags dato er Eichmann den eneste som har blitt henrettet etter å ha blitt dømt til døden ved en israelsk domstol. Se også: I 1967 samlet Egypt, Jordan og sine tropper ved de israelske grensene, utviste og blokkerte Israels adgang til. Israel anså disse handlingene som en for et forkjøpsangrep og innledet , en krig hvor de tok kontroll over , , og. Jerusalems grenser ble utvidet, og ble innlemmet i Israel. Med , som gikk igjennom i 1980, bekreftet Israel denne oppfatningen og startet en ny, internasjonal kontrovers om Jerusalems status. Statsminister , som gikk av etter Tidlig på 1970-tallet startet palestinske grupper en bølge av angrep rettet mot israelske mål rundt om i verden, inkludert under. Israel svarte med , hvor de som var ansvarlig for München-massakren ble sporet opp og drept. Den , på , den helligste dagen i den jødiske kalenderen, gikk den egyptiske og syriske hæren til et mot Israel. Krigen endte den da Israel hadde drevet de angripende styrkene tilbake, men de led store tap. En intern granskning fritok regjeringen fra ansvaret for krigen, men allmennhetens sinne tvang statsminister til å gå av. Knesset-valget i 1977 markerte et stort vendepunkt i Israels politiske historie da parti, , tok kontrollen fra. Senere samme år besøkte Egypts president, , Israel etter invitasjon fra Menachem Begin. Anwar Sadat var den første arabiske lederen som anerkjente Israel. I de to etterfølgende årene skrev Sadat og Begin under på og. Israel trakk seg tilbake fra Sinaihalvøya og besluttet å gå til forhandlinger om selvstyre for palestinere på den andre siden av den grønne linjen, en plan som hittil ikke er iverksatt. I 1982 grep Israel inn i for å tilintetgjøre baser PLO hadde brukt for å skyte ut prosjektiler mot Nord-Israel. Situasjonen utviklet seg til den. Krigen førte til at PLO ble tvunget til å forlate Libanon, og at ble utplassert for å overvåke våpenhvilen. En avtale mellom Israel og Libanon våren 1983 la forholdene til rette for Israel tilbaketrekning, men ble aldri implementert. Israel trakk seg gradvis ut i perioden 1983-85, men forble stående i Sør-Libanon for å patruljere den såkalte «» sammen med. Dette førte til 15 år med lavintensitets geriljakrig med libanesiske militser, først og fremst. I løpet av de neste seks årene ble mer enn tusen mennesker drept i voldshandlinger, mye av dette var intern palestinsk vold. Under angrep Israel med prosjektiler, noe mange palestinere støttet. Israel avstod, etter amerikansk oppfordring, fra å gjengjelde de irakiske angrepene. Året etter signerte og , på vegne av Israel og PLO, , som ga rettighetene til å styre deler av Vestbredden og Gazastripen selv, til gjengjeld for anerkjennelse av Israels rett til å eksistere og få en slutt på terrorismen. I 1994 ble mellom Israel og Jordan signert, og dermed ble Jordan det andre arabiske landet som normaliserte forholdet til Israel. Allmennhetens støtte til forliket avtok da Israel ble rammet av en angrepsbølge fra palestinerne. En høyreekstremistisk jøde utførte et vellykket attentat og drepte Yitzhak Rabin i november 1995, i det han forlot en fredsdemonstrasjon til støtte for Oslo-prosessen. Dette sjokkerte hele nasjonen. Mot slutten av 1990-tallet trakk Israel seg tilbake fra , under styre, og signerte som ga den palestinske selvstyremyndigheten større kontroll. Under forhandlingene fremla Barak en plan for etablering av en palestinsk stat, men avslo. Etter at forhandlingene brøt sammen, innledet palestinerne den. Under en særskilt avstemning i 2001 ble ny statsminister. I løpet av sin funksjonstid gjennomførte Sharon en ensidig tilbaketrekning fra Gazastripen og gikk også i spissen for byggingen av. I januar 2006, etter at Ariel Sharon fikk et kraftig slag som etterlot ham i koma, ble makten ført videre til. Israelske soldater ble kidnappet av og og avskallingen av bosetninger ved Israels nordligste grenser førte til en , kjent i Israel som andre Libanon-krig. Konflikten endte med at FN meklet frem en våpenhvile, og at FN-styrker og den libanesiske hæren ble utplassert i Sør-Libanon. Den , , ble den og den palestinske presidenten enige om å forhandle uten betingelser, og på alle måter arbeide for å oppnå enighet innen slutten av 2008. I april 2008 fortalte den syriske presidenten en -avis at Syria og Israel hadde diskutert en fredsavtale i over et år, med som mekler. Dette ble bekreftet av Israel i mai 2008. I desember 2008 opphørte en våpenhvile mellom Hamas og Israel. Hamas sa at det var fordi Israel ikke hadde opphevet en blokade mot , mens Israel sa det var fordi Hamas avfyrte raketter inn i Israel fra Gaza. Israel svarte med å iverksette med en rekke luftangrep. Den gikk israelske tropper inn i Gaza, som markerte starten på en landoffensiv. Krigen førte til store skader på enklavens infrastruktur, og et stort antall sivile ble drept. Det ble både under og etter krigen fremsatt flere harde beskyldninger om at Israel hadde begått krigsforbrytelser i Gaza. Hamas ble på sin side kritisert for å bruke sivilbefolkningen i Gaza som sivile skjold. Lørdag annonserte Israel en ensidig våpenhvile, som var betinget av elimineringen av ytterligere rakett- og bombeangrep fra Gaza. Israel begynte å trekke seg tilbake i løpet av de neste dagene. Hamas annonserte senere deres egen våpenhvile. Denne inneholdt deres egne betingelser om de israelske styrkers tilbaketrekning innen minst én uke og åpningen av grenseovergangene. Angrep fra begge parter har fortsatt etter våpenhvilen. Foto: David Shankbone Israel er et land med allmenn stemmerett og. Et parlamentsmedlem støttet av majoriteten i parlamentet blir , vanligvis formannen i det største partiet. Israel styres av , et parlament på 120 medlemmer. Representasjon i Knesset er proporsjonal med stemmeantallet for de politiske partiene. Parlamentsvalg avholdes hvert fjerde år, men Knesset kan løse opp regjeringen når som helst ved et. Man har ikke blitt enige om noen grunnlov i vanlig forstand, men Israels grunnleggende lover fungerer som en uskreven grunnlov. I 2003 begynte Knesset å skissere en formell grunnlov basert på disse lovene. Israel har et rettssystem med tre nivåer. Nederst er , som finnes i de fleste byer rundt om i landet. Over dem er distriktsdomstolene, som tjener både som og og de finnes i fem av. Det tredje og høyeste nivået i rettssystemet er , som er plassert i Jerusalem. Retten har en dobbel rolle, som både høyeste appellrett og overordnede rettsinstans. I sistnevnte rolle er høyesterett første rettsinstans, noe som gir enkeltpersoner, både statsborgere og ikke-statsborgere, muligheten å gå til sak mot myndighetsinstanser. Israel er ikke medlem av da de frykter at retten vil kunne være partisk på grunn av politisk press. Israels lovverk er en blanding av engelsk rett, sivilrett og. Det er basert på Stare decisis-prinsipper og er et akkusatorisk system hvor partene bringer frem bevis for retten. Rettssaker blir avgjort av profesjonelle dommere og ikke av juryer. Ekteskapsinngåelse og ekteskapsbrudd er de religiøse domstolenes juridiske område: Jødisk, , drusisk og kristent. Et utvalg med Knesset-medlemmer, høyesterettsdommere og medlemmer av den israelske velger dommere. Israel er det eneste landet i regionen som er rangert som «fritt» av , basert på nivået for og politiske rettigheter; de «Israel-okkuperte territorier» eller de palestinske selvstyremyndighetene er rangert som «ikke fri» Samtidig rangerte Israel som 50. Likevel har grupper som og ikke alltid gått god for Israels praksis hva menneskerettigheter angår. Israels sivile frihet gir også rom for selvkritikk fra grupper som , en israelsk menneskerettsorganisasjon. På rangering av land etter demokrati, finnes det fire kategorier: fullt demokrati, feil demokrati, hybridregime og autoritært regime. Israel ble i rangeringen for 2010 karakterisert som et feil demokrati og rangert som nr 37 av de 168 landene som var vurdert. Dette var den beste rangeringen på noe land i Midtøsten. Palestina ble frem til 2008 også regnet som et feil demokrati, men ble nedgradert på grunn av menneskerettighetsbrudd utført av. Israel er en der helsetjenester er garantert alle landets innbyggere. Dette ble lovfestet i 1995. Administrative distrikter Utdypende artikkel:. Se også: Staten Israel er delt inn i seks administrative distrikter, kjent som mechozot מחוזות; entall: machoz — , , , , og. Distriktene er videre delt inn i femten subbdistrikter kjent som nafot נפות; entall: nafa , som så er delt inn i 50 naturlige regioner. Av statistiske hensyn er landet delt inn i tre metropolområder: og befolkning 3 150 000 , befolkning 996 000 , og befolkning 531 600. Israels største by, både når det gjelder befolkning og areal, er med 732 100 innbyggere i et område på 126 kvadratkilometer. Tel Aviv, Haifa, og er ranget som Israels nest mest befolkede byer, med innbyggertall på henholdsvis 384 600, 267 000 og 222 300. Okkuperte områder En vei som krysser i De Israel-okkuperte områdene — , og — er områdene Israel erobret fra , og under av. Uttrykket er også brukt for å beskrive Sinaihalvøya, som ble tilbakelevert som en del av i 1979. Etter Israels erobring av disse områdene ble de bosatt av israelere. Israel har egne og. Lovene implementerer områdene som en del av landets territorium og tilbyr innbyggerne israelsk statsborgerskap. I motsetning til dette er Vestbredden forblitt under militær kontroll, og er bredt ansett — av Israel, palestinerne og det internasjonale samfunnet — som område for en fremtidig, palestinsk stat. De fleste forhandlingene relatert til områdene er basert på , som anmoder Israel om å trekke seg tilbake fra okkuperte områder i bytte mot fred med arabiske stater. Befolkningen på Vestbredden er primært , inkludert historiske bosetninger i områdene og fra. Fra okkupasjonen i 1967 frem til 1993 har palestinerne som bodde i disse områdene vært under israelsk, militært styre. Etter en brevveksling mellom Israels regjering, statsminister og formann , datert , kom det meste av den palestinske befolkningen og de palestinske byene under embetsområde, kun med delvis israelsk militærkontroll, selv om Israel ved mange anledninger har omplassert sine og gjeninnført full militær styring i krisesituasjoner. Som svar på stadig flere angrep som en del av startet Israels regjering byggingen av , som ifølge Israels motstandere for det meste er bygd innenfor Vestbredden. I 2005 trakk Israel alle israelske sivile og soldater ut av Gazastripen, samt fire bosetninger på Vestbredden. Militærvesen -testutskytning består av den , og. Forsvaret ble bygd opp under på grunnlag av organisasjoner — hovedsakelig — som hadde medvirket til opprettelsen av staten Israel. Israels forsvar drar også nytte av ressurser i det israelske militære etterretningsdirektoratet, , som samarbeider med og. Forsvarets engasjement i større kriger og grensekonflikter har gjort det til en av de mest kamptrente forsvarsstyrkene i verden. De fleste israelere blir innrullert i forsvaret når de er 18 år. Menn tjenestegjør i tre år, mens kvinner tjenestegjør i to år. Etter den obligatoriske førstegangstjenesten, blir israelske menn oppsatt i reservestyrkene og har flere ukers repetisjonsøvelser årlig frem til de runder 40 år. De fleste kvinner er fritatt fra repetisjonsøvelser. Et alternativ for de som får fritak av forskjellige grunner er , som innebærer tjeneste ved sykehus, skoler og andre samfunnsinstitusjoner. Som et resultat av verneplikten har Israels forsvar omtrent 168 000 menn og kvinner i aktiv tjeneste og ytterligere 408 000 reservesoldater. Landets militærvesen er avhengig av høyteknologiske våpensystemer utviklet og produsert i Israel så vel som import fra utlandet. Det er forventet at USA kommer til å bidra med 30 milliarder i militærbistand mellom 2008 og 2017. Den Israel- og USA-utformede er et av verdens eneste, operasjonelle, antiballistiske missilsystem. Siden har Israel utviklet et nettverk av. Ofeq-programmets suksess har gjort Israel til ett av de syv landene som kan sende opp satellitter. Landet har utviklet sin egen stridsvogn,. Israel har investert en betydelig del av sitt i forsvaret siden det ble opprettet. I 1984 brukte landet eksempelvis 24 % av sitt BNP på forsvar. I dag har tallet falt til 7,3 %. Etter i 1991, da Israel ble angrepet av irakiske scud-missiler, ble det innført en lov som krevde at alle leiligheter og hjem i Israel måtte ha en mamad; et forsterket sikkerhetsrom, ugjennomtrengelig for kjemiske og biologiske substanser. Innad den israelske hæren finnes det organiserte fredsbevegelser. Atomvåpen Israel har ikke underskrevet og har en politikk med forsettlig tvetydighet i forhold til landets kjernefysiske arsenal. Landet er viden ansett for å være i besittelse av atomvåpen. Eksperter anslår at Israel har mellom 100 og 200 sofistikerte atomvåpen. Mistanken om at landet har atomvåpen har eksistert i flere tiår og ble ytterligere styrket da den israelske atomteknikeren i 1986 lot seg intervjue av London-avisen. Han mente da å påvise at landet hadde produsert tilstrekkelig plutonium til 100 atombomber. I 2003 opplyste en amerikansk tjenestemann til at israelerne hadde modifisert krysser-raketter slik at de kan skytes ut fra ubåter med atomstridshode. Amerikanernes motiv for å lekke informasjonen ble oppgitt til å være et ønske om å gi Israels fiender en advarsel i en tid med økt spenning. Den israelske historikeren hevdet i 2007 at det var med fransk hjelp at israelerne ble en atommakt. Bar-Zohar hevdet videre at Frankrike hadde et nærmere forhold til Israel enn noen av de andre vestlige stormaktene på 1950- og 1960-tallet. Han hevdet videre at franske politikere og generaler på 1950-tallet følte sympati for Israel i landets konflikt med araberlandene, spesielt fordi Frankrike på denne tiden sloss mot et , som da var en del av Frankrike. Utenrikspolitikk Utdypende artikkel: Israel har diplomatiske relasjoner med 161 nasjoner og har 94 rundt om i verden. Bare tre medlemmer av har normale forbindelser med Israel; Egypt og Jordan skrev under fredsavtaler i henholdsvis og , og valgte å åpne for fulle, diplomatiske forbindelser med Israel i 1999. To andre medlemmer av Den arabiske liga, og , hadde delvise diplomatiske relasjoner med Israel, men oppå grunn av disse i starten av det i 2000. Imidlertid har forbindelsene med Marokko blitt styrket siden 2003, og Israels utenriksminister har besøkt landet. I henhold til israelsk lov er , , , og fiendtlige stater og israelske innbyggere har ikke lov til å besøke dem uten tillatelse fra innenriksdepartementet. Israel har siden 1995 vært med i , som arbeider for samarbeid mellom syv land i og medlemmer av. Amerikas forente stater, Tyrkia, Tyskland, Storbritannia og India er blant Israels nærmeste allierte. USA var det første landet som anerkjente staten Israel, etterfulgt av. USA kan anse Israel som dets fremste allierte i Midtøsten, basert på felles politiske og religiøse verdier. Til tross for at Tyrkia og Israel ikke opprettet fulle, diplomatiske forbindelser før 1991, har Tyrkia samarbeidet med Israel siden anerkjennelsen av landet i 1949. Tyrkias forbindelser med andre arabiske stater har likevel påvirket landets forbindelser med Israel. Tysklands sterke bånd til Israel kan komme av et ønske om å rette opp etter holocaust. De to landene har samarbeidet om naturvitenskapelige og utdanningsrelaterte spørsmål og har etablert sterke, økonomiske forbindelser. India opprettet fulle diplomatiske forbindelser med Israel i 1992 og har siden bygd opp sterke militære og kulturelle forbindelser. Storbritannia har opprettholdt fulle diplomatiske forbindelser med Israel siden landets opprettelse og hadde to statsbesøk i 2007. Det har også en sterk handelsforbindelse, hvor Israel er det 23. Forbindelser mellom de to landene ble også sterkere etter at den tidligere statsministeren, , arbeidet med å få til en løsning med to stater. Storbritannia anses som å ha et «naturlig» forhold til Israel på grunn av. Iran hadde diplomatiske forbindelser med Israel under , men trakk tilbake anerkjennelsen av Israel under. Relasjoner mellom Norge og Israel Foto: Kjetil Ree Relasjoner mellom Norge og Israel har eksistert siden Palestina-spørsmålet oppstod i , og mest sentralt i forholdet står Norges tilrettelegging for fredsforhandlinger mellom Israel og med den påfølgende i. Norge stemte for at Israel skulle bli tatt opp i FN etter og hadde på den tiden en pro-israelsk, internasjonal politikk, med , som hadde regjeringsmakten, i spissen. Denne enigheten ble avløst av en viss splittelse fra 1947 til 1949, da det ble uenighet mellom UD og den politiske ledelsen, anført av. Etter andre verdenskrig hadde jødene sympati i Norge. En flyulykke på Hurum, hvor 27 jødiske barn var involvert og kun én overlevde, var med på å styrke disse følelsene. På denne tiden ble det startet en innsamlingsaksjon med mål om å bygge opp en israelsk landsby ved navn «Moshav Norge». Aksjonen ble ledet av Arbeiderpartiets partisekretær,. Norge var på 40- og 50-tallet den nest største brukeren av , og det å kunne ferdes fritt der var viktig for de norske rederiene. Dette førte til sterkt samarbeid mellom ledelsen i UD og lederne i. Norge markerte senere sin motstand i forhold til Storbritannia, Frankrike og Israels håndtering av den såkalte. Her gikk Norge i ettertid inn for å finne fredsløsninger. Utover 70- og 80-tallet vokste også nordmenns forståelse for palestinernes krav og situasjon, og solidaritetsgrupper oppsto. Ovennevnte hadde, med flere, et uoffisielt møte med , og i 1989 hadde et offisielt møte med Arafat. Dette signaliserte en større norsk forståelse for palestinernes grunnleggende krav. I 1993 ble den såkalte kjent. Den ble fremforhandlet gjennom en rekke hemmelige møter mellom PLO og Israel. Møtene ble avholdt i Oslo og ble ledet av og med flere. Avtalen førte til at PLO og Israel anerkjente hverandre, og la grunnlag for videre fredsforhandlinger. Senere ble initiativet fulgt opp av «» som hadde som mål å utvide palestinernes selvstyre på. Norge har i ettertid fulgt opp disse fredsavtalene med politisk innsats på flere forskjellige områder. Landet er rangert på toppen i regionen på Ease of Doing Business-indeks så vel som i globale konkurransedyktighetsrapport. Landet har det nest største antallet oppstartsfirmaer i verden etter Amerikas forente stater og det høyeste antallet -listede firmaer utenfor. Et stort forretningsdistrikt i utenfor , hvor er I 2007 hadde Israel det 44. I 2007 ble Israel invitert til å delta i , som fremmer samarbeid mellom land som holder fast ved demokratiske prinsipper og som har en fri markedsøkonomi. Til tross for begrensede naturressurser, har intensiv utvikling av - og industrisektoren det siste tiåret gjort Israel til, stort sett, selvforsynt innen matproduksjon, bortsett fra korn og storfekjøtt. Andre større importvarer til Israel — som utgjorde 47,8 milliarder i 2006 — inkluderer , råvarer og militært utstyr. Israels største eksportvarer er frukt, grønnsaker, , programvare, kjemikalier, militær teknologi og ; i 2006 ga israelsk eksport en inntekt på 42,86 milliarder USD. Israel er internasjonalt ledende innen vannvern og , og landets utvikling av ny teknologi innen programvare, kommunikasjon og biovitenskap har ført til at det blir sammenlignet med. I juli 2007 kjøpte den amerikanske milliardæren det israelske selskapet , deres første ikke-amerikanske ervervelse, for fire milliarder USD. Fra 1970-tallet har Israel mottatt økonomisk støtte fra Amerikas forente stater, som også låner Israel penger til betaling av utenlandsgjeld. I 2007 vedtok USA å gi 30 milliarder dollar i bistand til Israel over de neste ti årene. Israels sikkerhetsproblemer har gjort turisme vanskeligere, men antallet turister er på vei opp igjen. Bankvesen ved Weizmann-instituttet for vitenskap, Rehovot Israel har den høyeste forventende utdanningstiden i den arabiske verden og Sørvest-Asia, og har sammen nest høyest forventet utdanningstid på det asiatiske kontinentet etter. Israel har på også den høyeste i MidtØsten, ifølge. The State Education Law, som kom i 1953, etablerte fem skoletyper: Statlig sekulær, statlig religiøs, ultraortodoks, kommunal bosetningsskole og arabisk skole. De offentlige, sekulære er den største skolegruppen, og majoriteten av jødiske og ikke-arabiske elevenei Israel går ved disse. De fleste arabere sender barna sine til skoler hvor undervisningen foregår på arabisk. I Israel er det skoleplikt for barn mellom tre og atten år. Opplæringen er delt inn i tre nivåer — Forberedende skole 1. Gode resultater i kjernefag som matematikk, Bibelen, hebraisk, hebraisk og generell litteratur, engelsk, historie og høflighet er nødvendig for å oppnå Bagrut-sertifikatet. I arabiske, kristne og skoler er eksamen i bibelske studier erstattet med en eksamen i , og drusisk arv. I 2003 hadde halvparten av alle israelske tolvteklassinger avlagt avgangseksamenen. Israel har åtte offentlige universiteter. I 2006 var det hebraiske universitetet rangert som det 60. Andre store universiteter i landet er Technion — Israels institutt for teknologi, Weizmann-instituttet for vitenskap, , Bar-Ilan-universitetet, Universitetet i Haifa og Ben-Gurion-universitetet i Beersheba. Israel rangeres som nr. På ga en tilstrøming på en million immigranter fra det tidligere 40 % hadde universitetsgrader en økning i Israels høyteknologisektor. Fire vitenskapsmenn som har vunnet kommer fra Israel , og landet publiserer flest vitenskapelige artikler i verden per innbygger. Israel har satset stort på , og deres ingeniører er blant de mest oppdaterte innen solenergiteknologi i verden. De israelske solfirmaene arbeider på prosjekter over hele verden. Over 90 % av de israelske bostandene bruker solenergi for varmtvann, noe som er det høyeste per innbygger i verden. Ifølge departementet for nasjonal infrastruktur sparer landet ca. Se også: i Israel har eksistert siden 1863, da avisene Halevanon og Havatselet ble etablert i Jerusalem, som var de første avisene på i. Etter bare ett år ble disse avisene lagt ned av , men allerede seks år senere, i 1869, begynte aviser å synes regelmessig i Jerusalem, til tross for streng sensur og små opplag. Som i Europa er aviser utgitt av politiske partier på vei ut i Israel. Idag er det kun tre slike aviser som utgis: Hatsofeh, Hamodia og Yated Ne'eman. De tre store, hebraiske avisene er nå eid av private konglomerater med tilhold i , som dominerer det israelske mediabildet. Israel gikk også ned fra 37. Sammen med fordømte de tilfeller av sjikanering av journalister, begått av den , spesielt i palestinske territorier. Samtidig beskriver Reportere uten grenser de israelske massemedier som «tradisjonelt robust og uavhengig» , og pressen er anerkjent for å gjengi et bredt spekter av meninger og partier. Israel har også en rekke aviser og tidsskrifter som utgis på andre språk, som følge av landets mange minoriteter. Disse inkluderer utgivelser på , , , , , og. I tillegg utgis den engelskspråklige , grunnlagt i 1932. Avisen utgis også daglig i Nord-Amerika og ukentlig på i Vest-Europa. Kriminalitet Vanlige former for i Israel er narkotikahandel, , områdebestemte , utpressing, leiemord, , biltyveri, , og svartebørshandel. Blant disse er - og er stadig økende i Israel. Narkotika kommer inn i landet fra og. Kriminalitetsstatistikk for 2003 viste at det var 484 688 kriminalsaker og saker hvor det ikke var tatt ut tiltale. Dette var en økning på 4,5 % i forhold til året før. På grunn av stort fokus på bekjempelse av palestinske selvmordsbombere har det israelske politiet til tider mistet kontrollen med den organiserte kriminaliteten i Israel, og flere større, organiserte miljøer tjener stort på hasardspill, prostitusjon og narkotika. Den tidligere israelske politisjefen, Asaf Heretz, fremholdt i 2004 at 2,5 milliarder med «skitne penger» hadde blitt investert i Israel de senere årene. Den israelske mafiaen har vært involvert i en rekke saker, blant annet mordet på narkotikalangeren Simon Turkov, som ble drept i London i mars 2004, og Hazel Crane som ble skutt og drept i Sør-Afrika i november 2003, mens han arbeidet med beviser mot mafiasjefen Lior Saat. Talsmann for det israelske politiet, Gil Kleiman, sa samme året: «Vi har ikke organisert kriminalitet i Israel. Vi har kriminelle som er organisert». Han mente forskjellen på organisert kriminalitet i Israel var at det var en infiltrasjon ved etableringen, og at det var blitt gjort forsøk på å få kontroll over politikere i Israel, men at de hadde mislykkes så langt. Det har i senere tid blitt satt inn større ressurser på bekjemping av kriminalitet enn før. Mange av de kriminelle i Israel har tjenestegjort i den israelske hæren, og bruker sin kunnskap for å bedrive kriminalitet. Mafiasjefer bruker ofte militære midler som makt- og utpressing. Disse mafiasjefene er nesten alltid pensjonerte offiserer. Mange av våpnene stammer også fra. De er stjålet av soldater som har tjenestegjort. Disse våpnene er også bredt tilgjengelig på svartebørsen. Organisasjonsliv Utdypende artikkel: Israels organisasjonsliv innbefatter blant annet av fagforeninger, miljøaktivistgrupper, idrettsorganisasjoner, veldedighetsorganisasjoner, menneskerettighetsorganisasjoner, religiøse organisasjoner og organisasjoner for å ta imot innvandrere. Størst av alle fagforeningene er Histadrut — etablert i desember 1920 i — som er den israelske fagforeningskongressen og den største frivillige organisasjonen i Israel. Den ble grunnlagt som en jødisk fagforening som skulle forsikre sine medlemmer arbeidsformidling, sykepenger og forbrukerfordeler. Dens opprinnelige mål var å være et forbund for alle jødiske arbeidere under og befordre bosetning i området, arbeidernes rettigheter mot ledelsene og jødisk sysselsetting. I dag har foreningen 650 000 medlemmer. Det finnes en rekke veldedighetsorganisasjoner i Israel, hvorav den største er Yad Sarah, som arbeider for å gjøre livet enklere for syke, handikappede og eldre samt deres familier. De har i dag 103 avdelinger i Israel med mer enn 6000 frivillige. Blant andre veldedighetsorganisasjoner er Efrat som kjemper mot blant israelske kvinner; Hazon Yeshaya Soup Kitchens, et suppekjøkken som serverer omtrent 400 000 varme måltider hver måned ved 60 forskjellige utleveringsstasjoner; Blant religiøse organisasjoner er Edah Haredit også kjent som Badatz blant de største, som er en kommunal organisasjon i dagens. Organisasjonen forsyner det jødiske samfunnet med alle påkrevde fasiliteter, som , og en rabbinerdomstol. De er kjent for å være , og de har fordømt sionisme som kjettersk og det motsatte av jødedom. De to største idrettene i Israel er og , som styres av henholdsvis Det israelske fotballforbundet og Det israelske basketballforbundet. Det israelske fotballforbundet IFA ble etablert i 1928 og har vært medlem av siden 1929. De organiserer rundt tusen fotballag med unge barn, ungdom, voksne menn og kvinner, som innbefatter omtrent 30 000 registrerte spillere. Det israelske basketballforbundet organiserer Ligat Ha'al, den israelske toppbasketballigaen. Den største og eldste av alle menneskerettighetsorganisasjonene i Israel er The Association for Civil Rights in Israel ACRI , etablert i 1972 av akademikere fra. ACRI er den eneste organisasjonen som arbeider med alle aspekter innen menneskerett og borgerrettighetsspørsmål i Israel og de okkuperte områdene. Samferdsel Utdypende artikkel: Transportsektoren i Israel er godt utviklet, og infrastrukturen blir fortløpende oppgradert for å imøtekomme kravene til , politiske faktorer, , turisme og økt trafikk. Veinettet har en samlet lengde på 17 446 km, hvorav 144 km er motorvei. Busstilbudet i Israel er godt utviklet, med som det største busselskapet nest størst i verden. Busstasjoner finnes i to typer, terminaler og sentrale terminaler, hvorav førstnevnte kan dekke ca. Den største, sentrale terminalen i landet er Tel Aviv Central Bus Station, som også er den største bussterminalen i verden. Jernbanenettverket er mest utbygd ved kystslettene i vest, med sidespor til andre deler av landet. Israel har en total handelsflåte på 18 skip, hvorav én , én kjemikalietanker og 16. Per 2006 hadde Israel en sivil flyflåte på 53 fly 47 passasjerfly, fem transportfly og ett konvertibelt. Det er to internasjonale flyplasser i landet, der den største og mest kjente flyplassen er TLV som ligger like ved , destinasjon for de fleste internasjonale flygninger til Israel. Den andre, , ligger lenger sør, i nærheten av. I tillegg er det flere mindre flyplasser rundt om i landet. Israels største flyselskap er som tidligere var statseid, men som nylig ble privatisert. Fly går fra Israel til , , og naboland i. Jøder fra hele verden har tatt med seg sine kulturelle og religiøse tradisjoner og dermed laget en smeltedigel av jødiske vaner, uttrykk og trosretninger. Israel er det eneste landet i verden hvor den er i bruk. Skole- og arbeidsferier reguleres etter de jødiske helligdagene, og den offentlige hviledagen er lørdag, den. Israels store har etterlatt seg spor i den israelske kulturen innen områder som arkitektur, musikk og kokekunst. Religion og , Jerusalem Israel ble etablert som hjemland for det jødiske folket og er ofte referert til som den jødiske staten. Landets gir alle jøder og alle av jødisk slekt retten til å få israelsk statsborgerskap. Det er full religionsfrihet i landet, men majoriteten — 76,1 % — av befolkningen bekjenner seg til jødedommen. Åtte prosent av de israelske jødene definerer seg selv som «» og 20 % anser seg selv som «sekulære jøder». Majoriteten av israelske jøder, 55 %, sier de er «tradisjonelle». De gjenværende 17 prosentene definerer seg selv som. Av de gjenværende israelske araberne er 8,8 % og 8,4 %. Medlemmer av andre religiøse grupper, som og , er også representert i Israel, dog i et lite antall. Byen er spesiell for jøder, muslimer og kristne, og mange viktige religiøse steder ligger her, som , , og. Ingen av disse stedene ligger riktignok i den delen av Jerusalem som er anerkjent som israelsk. Det ligger flere viktige, religiøse landemerker på Vestbredden, blant dem Jesu fødested og Rakels hvilested, , og patriarkenes hule i. Det administrative sentrum for og er lokalisert i i , og troslederen er begravet i. Hvis man ser bort fra vedlikeholdspersonalet er det ikke noe Bahai-samfunn i Israel, selv om det er en pilegrimsdestinasjon. Kunst og museer Det israelske museet i Jerusalem er en av Israels viktigste, kulturelle institusjoner og huser , sammen med en stor samling av jødisk og europeisk kunst. Israels nasjonale holocaustmuseum, , huser verdens største arkiv av holocaustrelatert informasjon. På området til ligger Beth Hatefutsoth Diaspora-museet , et interaktivt museum viet historien til jødiske samfunn rundt om i verden. Ved siden av de store museene i de større byene er det også gode kunstgallerier i mange landsbyer og. Israelsk litteratur Hebraisk bokuke 2005 i Jerusalem Israelsk litteratur er hovedsakelig og skrevet på hebraisk, som en del av den renessansen som et talt språk fra midten av det 19. Bare en liten del av litteraturen utgis på andre språk, slik som arabisk og engelsk. Ifølge israelsk lov må to eksemplarer av alt utgitt, trykket materiale i Israel oppbevares i det jødiske, nasjonale universitetsbiblioteket ved. I 2001 ble loven revidert til å innbefatte lyd- og videoopptak også, samt annet elektronisk utgitt media. I 2006 var 85 % av de 8 000 bøkene som var levert til biblioteket på hebraisk. I løpet av uka blir Israels øverste litteraturpris, , utdelt. I 1966 ble tildelt og den tysk-jødiske forfatteren. Det internasjonalt anerkjente i Musikk Israelsk musikk er påvirket av musikk fra hele verden. Jemenittisk musikk, hasidiske melodier, arabisk musikk, gresk musikk, og pop-rock er alt en del av det israelske musikkbildet. Nasjonens religiøse folkemusikk, kjent som «Israels lands sanger», handler om pionerenes opplevelser da de bygget det jødiske hjemlandet. Blant Israels verdenskjente er Israel Philharmonic Orchestra, som har holdt på i over 70 år og som i dag holder over 200 konserter årlig. Det kommer også en rekke kjente musikere fra Israel. Noen har oppnådd internasjonal stjernestatus. Itzhak Perlman og Pinchas Zukerman er blant de internasjonalt anerkjente musikerne som er født i Israel. Israel har deltatt i nærmest hvert år siden 1973, vunnet konkurransen tre ganger og vært vertskap to ganger. Som en fortsettelse på de sterke teatralske tradisjonene fra det jiddiske teateret i Øst-Europa, bevarer Israel den dynamiske teaterscenen. Israels eldste teatergruppe og nasjonale teater er Habima-teateret i Tel Aviv som ble grunnlagt i 1918. Utdypende artikkel: Sport og trening har ikke alltid vært spesielt viktig i jødisk kultur. Fysisk fostring var ansett som viktig i , men ble sett ned på som en uvelkommen forstyrrelse fra. Denne tilnærmingen fikk stor innflytelse i det 19. Maccabiah Games, en olympisk-lignende konkurranse for jødiske atleter, ble startet på 1930-tallet, og har blitt avholdt hvert fjerde år siden. De mest populære tilskuersportene i Israel i dag er og. Maccabi Tel Aviv B. Byen var vertskap for verdensmesterskapet i lagsjakk i 2005, og det gis sjakkundervisning i byens barnehager. To år senere, i 2007, endte israeleren på delt andreplass i. Per dags dato har Israel vunnet seks medaljer, inkludert gullmedalje i under. De fleste land, med unntak av og , aksepterer ikke Jerusalems lover se Kellerman 1993 s. » «West Bank and Gaza Strip are Israeli-occupied with current status subject to the Israeli-Palestinian Interim Agreement - permanent status to be determined through further negotiation. Diskuterer blant annet menneskerettigheter i Israel og de okkuperte områdene. For du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet. «The Merneptah Stele … is arguably the oldest evidence outside the Bible for the existence of Israel as early as the 13th century BCE. Arkivert fra PDF 2013-08-26. The Library of Congress. Ben-Gurion University of the Negev. Arkivert fra PDF 2006-03-25. The Quarterly Journal of Economics. Walking the Bible engelsk. Han skal gjøre vel mot deg og gjøre deg tallrikere enn dine fedre. «For a thousand years Jerusalem was the seat of Jewish sovereignty, the household site of kings, the location of its legislative councils and courts. The Online Encyclopedia of the Roman Provinces engelsk. The University of South Dakota. «Zionism, the urge of the Jewish people to return to Palestine, is almost as ancient as the Jewish diaspora itself. Jewish Virtual Library engelsk. The American-Israeli Cooperative Enterprise. Kilden gir informasjon om første, andre, tredje, fjerde og femte aliyah i deres respektive artikler. Hviteboken som leder til Aliyah Bet er diskutert. Jewish Agency for Israel. The Avalon Project at Yale Law School engelsk. «During the First and Second Aliyot, there were many Arab attacks against Jewish settlements … In 1920, Hashomer was disbanded and «The Defense» was established. Israeli - Palestinian ProCon. Midtøsten: Et århundre med konflikt engelsk. General Assembly Official Records, Fifth Session, Supplement No. Center for International Studies engelsk. Massachusetts Institute of Technology. University of San Diego. «Nasser, the Egyptian president, decided to mass troops in the Sinai … casus belli by Israel. På denne dagen engelsk. «Toward the end of 1991, … were the result of internal Palestinian terror. The New York Times. The Associated Press via USA Today. The Sydney Morning Herald. Palestinian Centre for Human Rights. The World Factbook engelsk. Amnesty International-rapport 2006 engelsk. Arkivert fra PDF 2012-02-08. Arkivert fra PDF 2005-04-09. The Globe and Mail. The New York Times. International Atomic Energy Agency. Arkivert fra pdf 2007-09-25. North Atlantic Treaty Organization. Congressional Research Service via the U. Arkivert fra pdf 2009-02-22. «However, it was not until 1991 that the two countries established full diplomatic relations. Den tyske ambassaden i Washington, DC. Jerusalem Institute for Western Defense. Uk Foreign and Commonwealth Office. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling. The Hindu Business Line. Global Education Digest 2004 engelsk. UNESCO Institute for Statistics. Human Development Report 2005 engelsk. Arkivert fra pdf 2007-08-07. United States-Israel Educational Foundation via the University of Szeged University Library. Arkivert fra PDF 2007-07-02. Israels ambassade i Washington, DC. Det jødiske nasjonal- og universitetsbibliotek. Times Higher Education Supplement. Israeli Consulate, New York City. Information Technology Landscape in Nations Around the World engelsk. Environment California Research and Policy Center. Arkivert fra PDF 2007-09-27. Faculty of Mechanical Energy, ,. Arkivert fra PDF 2009-01-11. We have criminals who are organised. The General Federation of Labour in Israel. The Israel Football Association. The Association for Civil Rights in Israel. University of Michigan Integrative Medicine engelsk. The University of Michigan. Jerusalem Center for Public Affairs. Arkivert fra PDF 2006-04-10. The Bahá'í International Community. The Israel Museum, Jerusalem. The Israel Museum, Jerusalem. Jewish National and University Library. Det jødiske nasjonal- og universitetsbiblioteket. Israels utenriksdepartement fra Israel21c. Eurovision Song Contest engelsk. Red Sea Jazz Festival. «The two most popular spectator sports in Israel are soccer and basketball. Winner Basketball Super League.

Den første af disse opstod kortvarigt under og efter tyske besættelse. Archived from on 2014-02-28. This has been regarded by political pundits as being a realignment of New South Wales politics away from Labor being the traditional party of Government. To date in Lilongwe too few interesting tourist sites, as most of the building dates from the middle of the twentieth century, and has no zest. Central Organization for Statistics. During the by the in 1099, the Jewish inhabitants of the city fought side by side with the Fatimid garrison and the Muslim population who tried in vain to defend the city against the. Archived from on 13 September 2006. With the in 1639, most of the territory of present-day Iraq eventually came under the control of Ottoman Empire as the as a result of with the neighbouring rival,. The second route and interesting photos can be linked to the local market, which hovers a real African flavor. Kommunerne kom til at hedde: , , ,. Sagsområdet er et eksempel på et område, der er fuldstændig overgået til selvstyret.